Etiketter

Powered By Blogger

fredag 23. januar 2015

KJELL IVAR SANDVIK ANMELDER LINDA KLAKKENS "SKRIV FERDIG BOKA OM LIVET DITT" (2014)

SKRIV FERDIG BOKA OM LIVET DIKTLinda Klakkens nye diktbok på Flamme forlag er et langdikt som suger tak fra første side og aldri slipper, et dirrende inspirert arbeid som kjennes som dokumentarstoff, og like gjerne kunne vært noens selvbiografi. 76 sider, ingen overflødige.



Enhver med interesse for samfunnet vi lever i og våre nye landsmenn bør blinke seg ut denne boka.

BOBLEJAKKA JEG GÅR I ER FRA EN DØD ONKEL
Hovedpersonen i boka, presenterer seg slik:

jeg er atten år gammel/jeg ville bli hockeyproff/men ble bokser i stedet/jeg er han du går i bue rundt
jentene jeg har vært sammen med/orker ikke å fortelle foreldrene/at de er sammen med meg/kaller meg Adam fra klassen/kaller meg mattegeniet

jeg er den som snakker med knyttnevene (...) mamma kaller meg poeten/kaller meg skuffelsen/ kaller meg vanskelig/og Kalven/når jeg drikker melk fra kartongen/ boblejakka jeg går i/er fra en død onkel

RUNDT ALT DET FERDIGE VOKSER HØYDER AV UGJORT
Han kjenner seg fremmed her:

jeg samler på historier
mest av alt min egen
for å være sikker på at jeg har vært her

Bestevennen er Marcin:

Marcin stjeler en kopp
som sier GET SHIT DONE
og ber meg skrive ferdig boka om livet mitt

Historien om forholdet mellom Adam og hans lillesøster, er ei kjærlighetsbok i boka:

Når krigen brøt ut bar hun tøykaninen sin tett inntil brystet:
det er ikke farlig
det er ikke noe å være redd for
det er bare mennesker som snakker høyt
det er bare mennesker som skriker litt
hun hysjer på kaninen
akkurat slik jeg hysjer på henne

lillesøstera mi elsker såpebobler
jeg bruker hyssing og Zalo
vi løper gjennom leiligheten
brødrene mine henger i armene mine
som små sjimpanser

Adam forteller et sted at det er lenge siden jeg feide barndommen under teppet", og et annet sted:

jeg tråkker på ei mine
den har allerede gått av
jenta som døde var tretten år gammel
hodet ble blåst av henne
og trilla nedover veien

Med slik bagasje blir livet i Norge aldri enkelt, han vanker i såkalte tvilsomme miljøer. Det er så mye han skulle ha utrettet:

rundt alt det ferdige
vokser høyder av ugjort.

LIVET MITT ER SOM EN SKRUBALL OVER GJERDET
Adam vasker dassene på et senter for åtti kroner timen, stryker til eksamen, begynner å bokse, leser og skriver poesi og drømmer om å " bære fuglen Kunnskap i hendene, men kommer stadig opp i trøbbel og sliter på skolen:

(...) læreren min sier...at jeg snakker med to stemmer
en på utsida og en på innsida
jeg ber han dra til helvete
hvem tror du at du er
hvem tror du at jeg er
er jeg ghettoen
er jeg en gnager
er jeg dopet de pusher på lekeplassen
han sier det samme
uka etter

Endelig er det noen som liker Adam:
hun jenta jeg liker  teller trappetrinn på ribbeina mine med fingrene
- så langt er det til himmelen, sier hun
... hun putter et jordbær i munnen inn (...) spør om jeg vil sove over
(...) jeg kaller henne Engelen/hun kaller meg Lykkeamuletten (...) madrassen flytter seg bortover gulvet/ i små rykk/når vi knuller

HVER MORGEN STÅR JEG OPP OG LETER ETTER MIN STEMME
Det er poet og tegner, han vil være:

jeg er lei
av å være lei
av å være

mitt favorittord er og
det er så fullt av håp

Selvinnsikten og virkelighetsflukten er det lite i veien med:

jeg er et eksistensielt dilemma
et ytre kaos
et stille skogstjern
diktene mine ligger på nattbordet
til ordføreren og statsministeren
jeg er den nye presidenten
som rir på en hvit hest
jeg deler ut luft og kjærlighet til massene

JEG ER HAN SOM ER REDD FOR Å BLI HENTA OM NETTENE
Adam er full av sterke meninger om verden og Norge:

det fins ingen rettferdighet
så lenge noen tjener penger
og andre dør som fluer
et steinkast unna

Han blir sosialklient og Naver: "jeg drømmer om å bli en bedre versjon av meg selv"

på sosialkontoret ser jeg fitta til saksbehandleren
når hun slapper av med beina under bordet (...)
hun vil jeg skal si ja til alt
hun vil at jeg skal svare ordentlig
hun vil at jeg skal trenge inn i henne bakfra
hun vil at jeg skal høre etter
og fylle ut skjemaet
jeg tegner et hjerte
som blir spist opp
av en vampyrkvinne

Og nå går det dårlig med kameraten Marcin også, vennskapet med han er viet mye plass i boka, men så blir han sendt ut av Norge. Adam går på veggen, eller bokser aggresjon ut av seg, og selvtillit inn:

jeg går opp en vektklasse
spiser fire egg hver morgen
sliter ut hoppetauet
"Jesus walks" med Kanye West
i øreproppene
ugjennomtrengelig
som en festning
i bar overkropp (...)

...og det er så mye mer i denne utrolig levende boken, mer om alt, moren, faren, kjæresten, boksingen, det norske politiet, krigen, også Utøya kommer også inn med kraft og konsekvenser. En magisk bok som har hypnotisert meg til å tro at jeg ikke skriver om Linda Klakkens dikt, men "Adam Zamjatins" selvbiografi.

 

Ingen kommentarer: