Du ligg i kista
som rosa på sjarktaket
Eg tek på meg orda til Johnny Cash
og Olav H Hauge
som eit par store sjøstøvlar
Han kommer fra Rangøya i Averøy kommune, er født i 1979, er en av gjendikterne i den kritikerroste samlingen Verden finnes ikke på kartet utgitt av Forlaget Oktober i 2011, har vært månedens dikter på diktkammeret og med i flere av månedsfinalene, har lest egne dikt på Ibsenfestivalen, på NRK radio og også arrangert poesikonsert på øya si. Hør og se hans nydelige arbeid på de to linkene nedenfor! Øyvind Rangøy er min personlige favoritt blant norske diktere. Boende ved havet har han opplevd mang en storm:
Smaken
av svaberg,
holer av rotnande tang.
Her er død, her er hav,
her er angen av villskap i kav
og katarsis
holer av rotnande tang.
Her er død, her er hav,
her er angen av villskap i kav
og katarsis
Diktene
hans har ofte i seg en eksistensiell undring
knyttet til filosofiske eller religiøse problemstillinger.
Men
Men kva med alle vegane?
Må alle ha ein ende?
Må alle bål slokne, bli svarte
i regn som eit minne om kaffi?
Og til slutt,
kven var det som spurde?
Men kva med alle vegane?
Må alle ha ein ende?
Må alle bål slokne, bli svarte
i regn som eit minne om kaffi?
Og til slutt,
kven var det som spurde?
Gåtene
Og desse var gåtene dine, menneske,
at når alt var vunne, var det meste tapt,
men når alt var eitt, var det alt annleis;
om synet av blinde val gjer blind
eller sjåande, om røyken frå boretårn
eller varmen av bankande hjarte
held himmelkvelven oppe, om vi
er ein bit av eplet vi beit, om gneisten
er sterkare enn rommet han skin i,
om vi ein dag vil finne oss funne,
ikkje som sand i olje mellom stempel,
men som ei klinkekule i maskineriet
Og desse var gåtene dine, menneske,
at når alt var vunne, var det meste tapt,
men når alt var eitt, var det alt annleis;
om synet av blinde val gjer blind
eller sjåande, om røyken frå boretårn
eller varmen av bankande hjarte
held himmelkvelven oppe, om vi
er ein bit av eplet vi beit, om gneisten
er sterkare enn rommet han skin i,
om vi ein dag vil finne oss funne,
ikkje som sand i olje mellom stempel,
men som ei klinkekule i maskineriet
Å lese Øyvind Rangøy er å kjenne en inderlighet som er sjelden
og en fortellerglede som kan bergta. Du risikerer altså å bli truffet så du
kjenner det. Tre utdrag:
Vi lyg til kvarandre
med
varme hender om å
vende heim
varme hender om å
vende heim
Eit utbrent hjarte
hamrar mot eit bryst
med berre nevane
Forbannar mine eigne
tankekjerubar
det valne grepet
i vatnet som dreg
Vise
I bringa held vi kvar vår synsrand.
Regnet snatrar, fuglar døyr.
Eg let det strøyme, saknar einkvan.
Ser du himmel? Ser du? Høyr!
Du ser på meg i strie straumar.
Du tenkjer ditt. Eg teier mitt.
Kven ligg der inst i dine draumar?
Kva lyser ytst i skinnet ditt?
Åleine held vi hender saman.
Åleine er eg her, og du.
Og dagen er ein farleg framand.
Vi ligg og flyt i kvar vår tru.
Og glørne i det svarte pustar:
du ein eld, eg i eit tre.
Vi veit at ekte sorger rustar.
Du ventar no. Eg kjem snart ned.
Regnet snatrar, fuglar døyr.
Eg let det strøyme, saknar einkvan.
Ser du himmel? Ser du? Høyr!
Du ser på meg i strie straumar.
Du tenkjer ditt. Eg teier mitt.
Kven ligg der inst i dine draumar?
Kva lyser ytst i skinnet ditt?
Åleine held vi hender saman.
Åleine er eg her, og du.
Og dagen er ein farleg framand.
Vi ligg og flyt i kvar vår tru.
Og glørne i det svarte pustar:
du ein eld, eg i eit tre.
Vi veit at ekte sorger rustar.
Du ventar no. Eg kjem snart ned.
Noen ganger går han i clinch med det presset mange av oss har følt på, når dagene er en kamp for å klare seg. Vi er ikkje overtydde, skriver han et sted, Du lever ikkje i samsvar. Før denne slutten: No ser vi på føter å setje ned, og minner om di plikt til å bli knust. Sterk er også denne bønnen:
Middagsbøn
Kjære far! I meg er mange patronar. For ein skal eg falle
for ein skal eg døy. For ein har eg aldri levd.
Du gav meg eit kjøt og ein kikkert -- eg ligg i ein pøl.
Du gav meg eit kjøt og ein kikkert -- eg ligg i ein pøl.
Eg er ei kjensle, og sola står høgt.
For nedst i pytten er strålane mange og lyset er grønt.
For nedst i pytten er strålane mange og lyset er grønt.
Og barndomar kvervlar som lauv.
Kjære far! I meg er mange baronar. For ein skal eg slite
Kjære far! I meg er mange baronar. For ein skal eg slite
for ein skal eg blø. For ein skal eg aldri krype.
Du gav meg ei øy og ein loge -- eg ligg i eit bål.
Du gav meg ei øy og ein loge -- eg ligg i eit bål.
Eg ligg og ulmar, og stjernene sviv. Amen!
Peptalk
Spreng deg ut då mann! Du er dynamitt,
og luktar lauv. Du er spegelblank
som ein sølvpussa mynt i statskassa,
med tvil som kjem alle til gode.
Spreng hol på tronge univers, le
som nymåla born i flaggtonar,
og gløym aldri det useielege
som ligg som ei tindring på hjartet
Eg har tatt ut ei stor bunke utskrifter av diktene hans, og de gir meg et luksusproblem, for det er så mye godt.
Mekanisme
og luktar lauv. Du er spegelblank
som ein sølvpussa mynt i statskassa,
med tvil som kjem alle til gode.
Spreng hol på tronge univers, le
som nymåla born i flaggtonar,
og gløym aldri det useielege
som ligg som ei tindring på hjartet
Eg har tatt ut ei stor bunke utskrifter av diktene hans, og de gir meg et luksusproblem, for det er så mye godt.
Mekanisme
I vekslinga mellom søvn og fritt fall
reiser noko seg.
Som ein eldgammal mekanisme
driven av flo og fjøre
går somme piler andre vegen,
somme viljar andre mila
og somme løfte held
Klart du er redd
reiser noko seg.
Som ein eldgammal mekanisme
driven av flo og fjøre
går somme piler andre vegen,
somme viljar andre mila
og somme løfte held
Klart du er redd
Klart du er redd, når du let
fugleungar fare, møte jarnvinden, kulda
fugleungar fare, møte jarnvinden, kulda
og natteklungeren. Klart du er redd
når vengjeslaga blir konkyliesus,
Fjorden
sola stod sporadisk opp
og drakk dogg
av ei blikkspann at
brenneslene ved eldhuset
var svimørkt ankelgrøne
og draumblått frå fjorden
søkte ly for
svartfjellet i dei mjuke nasegrottene
Og i skoggøymda stod
solspragla storfeandlet
svalbundne i den
heilage hasselskuggen, skvatt
for Zetoren og sa:
Snart når sola sitt høgste.
I grasfylda la støvet
seg som kropp av hugs
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar